Slutteinteresse hos de gjenværende røykerne: indikatorer, andeler og implikasjoner for tobakkspolitikken.

Abstract

Hvor mange av dagens røykere ønsker å slutte å røyke? Anslagene er ulike og varierer med hvilket spørsmål som stilles. Vi har undersøkt hvordan et representativt utvalg røykere (N=806) fordeler seg på fire indikasjoner for slutteinteresse; i) uttrykt grad av slutteønske, ii) prediksjon av framtidig røykestatus, iii) rapportert planmessighet for å slutte å røyke og iv) erklæringer om tidligere utførte slutteforsøk. Basert på disse variablene konstruerte vi en indeks. På denne ble en tredjedel av røykerne kategorisert med høy eller svært høy slutteinteresse. For denne gruppen kan høyere tobakksavgifter, sterkere restriksjoner for utendørs røyking og redusert tilgjengelighet til sigaretter være en hjelp til etterlevelse av de ønskene om røykeslutt som de i utgangspunktet har. Nærmere halvparten av røykerne hadde imidlertid lav eller svært lav interesse for å slutte. For denne gruppen vil en intensivering av de strukturelle tiltakene mot røyking kanskje ikke representere noen hjelp, men snarere oppleves som tap av velferd, tap av handlingsfrihet og umyndiggjøring. Vi drøfter resultatene i lys av legitimeringsutfordringer som myndighetene møter ved intensivering av strukturelle tiltak mot røyking og tar også inn røykernes perspektiv.