Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020–2022
Knudsen, Ann Kristin Skrindo; Madsen, Christian; Forthun, Ingeborg; Tvedten, Hilde Marie; Dahl, Jesper; Lyngstad, Trude Marie; Strøm, Marianne Sørlie; Fagerås, Stephanie Jebsen; Tapia, German; Schwinger, Catherine; Aavitsland, Preben; Paulsen, Trine Hessevik; Kløvstad, Hilde; Baravelli, Carl; Sveen, Kari Anne; Zahl, Per Henrik; Júliússon, Pétur Benedikt; Gulseth, Hanne Løvdal
Abstract
Overvåking av totaldødelighet og beregninger av overdødelighet er viktig for å forstå hvordan covid-19-pandemien har påvirket dødeligheten i den norske befolkningen. I denne rapporten beregner Folkehelseinstituttet overdødelighet for pandemiårene 2020, 2021 og 2022. Det gjøres ved å sammenlikne observert dødelighet mot forventet dødelighet i pandemiårene. Forventet dødelighet er beregnet gjennom modeller som tar utgangspunkt i hvordan dødeligheten har utviklet seg i perioden 2010-2019, og som også tar hensyn til endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning. For årene 2020 og 2021 som helhet var dødeligheten innenfor det som er forventet. I 2021 var det imidlertid lavere dødelighet enn forventet første halvår, og høyere enn forventet siste halvår. Dette kan delvis være et resultat av en forskyvning av dødsfall som ble unngått mens samfunnet hadde strenge smitteverntiltak i 2020 og 2021. Det var en betydelig overdødelighet i Norge i 2022. Overdødeligheten dette året er i våre modeller beregnet til 11,5 prosent (prediksjonsintervall 6,4 til 17,0 prosent), som tilsvarer 4 682 flere dødsfall enn forventet. Covid-19-assosierte dødsfall står for en stor andel av overdødeligheten. Økningen i dødelighet i 2022 har ført til at forventet levealder ved fødsel har falt for både menn og kvinner. Overdødeligheten i Norden under pandemien er lav i et internasjonalt perspektiv. For pandemiårene samlet er overdødeligheten i Norge på 5,2 prosent, og dette er på nivå med de andre nordiske landene. Sverige opplevde høy overdødelighet i 2020, mens Norge og Finland hadde høyere overdødelighet enn Sverige og Danmark i 2022. Det er verdt å merke seg at dødeligheten i de nordiske landene før pandemien var lav i et internasjonalt perspektiv, samtidig som det også var noe variasjon mellom landene. Dette innebærer at det skal flere dødsfall til per innbyggertall for å øke den prosentvise overdødeligheten i et land med høy generell dødelighet. Det er for tidlig å konkludere hvordan koronapandemien påvirker dødeligheten i Norge og de nordiske landene. Folkehelseinstituttet vil derfor fortsette sin forskning og overvåkning av utviklingen i dødelighet.