Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKnudsen, Ann Kristin Skrindo
dc.contributor.authorMadsen, Christian
dc.contributor.authorForthun, Ingeborg
dc.contributor.authorTvedten, Hilde Marie
dc.contributor.authorDahl, Jesper
dc.contributor.authorLyngstad, Trude Marie
dc.contributor.authorStrøm, Marianne Sørlie
dc.contributor.authorFagerås, Stephanie Jebsen
dc.contributor.authorTapia, German
dc.contributor.authorSchwinger, Catherine
dc.contributor.authorAavitsland, Preben
dc.contributor.authorPaulsen, Trine Hessevik
dc.contributor.authorKløvstad, Hilde
dc.contributor.authorBaravelli, Carl
dc.contributor.authorSveen, Kari Anne
dc.contributor.authorZahl, Per Henrik
dc.contributor.authorJúliússon, Pétur Benedikt
dc.contributor.authorGulseth, Hanne Løvdal
dc.date.accessioned2023-09-04T08:15:12Z
dc.date.available2023-09-04T08:15:12Z
dc.date.created2023-08-29T13:05:42Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn9788284063843
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3087228
dc.description.abstractOvervåking av totaldødelighet og beregninger av overdødelighet er viktig for å forstå hvordan covid-19-pandemien har påvirket dødeligheten i den norske befolkningen. I denne rapporten beregner Folkehelseinstituttet overdødelighet for pandemiårene 2020, 2021 og 2022. Det gjøres ved å sammenlikne observert dødelighet mot forventet dødelighet i pandemiårene. Forventet dødelighet er beregnet gjennom modeller som tar utgangspunkt i hvordan dødeligheten har utviklet seg i perioden 2010-2019, og som også tar hensyn til endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning. For årene 2020 og 2021 som helhet var dødeligheten innenfor det som er forventet. I 2021 var det imidlertid lavere dødelighet enn forventet første halvår, og høyere enn forventet siste halvår. Dette kan delvis være et resultat av en forskyvning av dødsfall som ble unngått mens samfunnet hadde strenge smitteverntiltak i 2020 og 2021. Det var en betydelig overdødelighet i Norge i 2022. Overdødeligheten dette året er i våre modeller beregnet til 11,5 prosent (prediksjonsintervall 6,4 til 17,0 prosent), som tilsvarer 4 682 flere dødsfall enn forventet. Covid-19-assosierte dødsfall står for en stor andel av overdødeligheten. Økningen i dødelighet i 2022 har ført til at forventet levealder ved fødsel har falt for både menn og kvinner. Overdødeligheten i Norden under pandemien er lav i et internasjonalt perspektiv. For pandemiårene samlet er overdødeligheten i Norge på 5,2 prosent, og dette er på nivå med de andre nordiske landene. Sverige opplevde høy overdødelighet i 2020, mens Norge og Finland hadde høyere overdødelighet enn Sverige og Danmark i 2022. Det er verdt å merke seg at dødeligheten i de nordiske landene før pandemien var lav i et internasjonalt perspektiv, samtidig som det også var noe variasjon mellom landene. Dette innebærer at det skal flere dødsfall til per innbyggertall for å øke den prosentvise overdødeligheten i et land med høy generell dødelighet. Det er for tidlig å konkludere hvordan koronapandemien påvirker dødeligheten i Norge og de nordiske landene. Folkehelseinstituttet vil derfor fortsette sin forskning og overvåkning av utviklingen i dødelighet.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherFolkehelseinstitutteten_US
dc.subjectDødsårsaker
dc.subjectKoronavirus
dc.subject.meshMortalityen_US
dc.subject.meshLife Expectancyen_US
dc.subject.meshCOVID-19en_US
dc.subject.meshPandemicsen_US
dc.subject.meshNorwayen_US
dc.subject.meshScandinavian and Nordic Countriesen_US
dc.titleDødelighet i Norge under koronapandemien 2020–2022en_US
dc.title.alternativeMortality in Norway during the COVID-19 Pandemic 2020-2022en_US
dc.typeReporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber51en_US
dc.identifier.cristin2170578
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel