Heroinforbruk og heroinbeslag i Norge

Abstract

I perioden 2000 – 2008 ble det i gjennomsnitt beslaglagt 61 kilo heroin i Norge pr. år. Politiet foretok 98 prosent av beslagene. Tollvesenet foretok dermed bare rundt 2 prosent av antall beslag, men sto for omtrent 55 prosent av beslaglagt mengde. For å beregne heroinforbruket i Norge har vi estimert antall personer som har • brukt heroin i løpet av ett år og multiplisert dette med estimat for forbrukt mengde. Vi har tatt som utgangspunkt at heroinbrukere består av 3 grupper; eksperimentbrukere, sporadiske brukere og problembrukere. For gruppen av problembrukere har vi videre skilt mellom ulike inntaksmåter av heroin, da dette antas å ha betydning for mengden heroin som brukes. Vi har estimert årsforbruk blant problembrukere for de som kun injiserer stoffet, de som kun røyker det og for de som både røyker og injiserer. For sporadiske og eksperimentbrukere har vi, som følge av dårlig datagrunnlag, ikke kunnet skille mellom inntaksmåte. Det er benyttet en multiplikatormetode for å beregne antall problembrukere • som injiserer heroin. Den tar utgangspunkt i det årlige antall narkotikadødsfall, anslag for dødeligheten i gruppa og andelen overdosedødsfall blant alle dødsårsaker. Man kan så beregne hvor mange sprøytemisbrukere som må finnes for å få det antall narkotikadødsfall som er registrert. Antallet som bare røyker eller som både røykere og injiserer, er beregnet som en andel av dette antallet. Antall eksperimentbrukere og antall sporadiske brukere er beregnet med utgangspunkt i survey-undersøkelser. Mengde heroin brukt er hovedsakelig beregnet med utgangspunkt i ulike • spesialundersøkelser blant heroinbrukere som gir informasjon om hyppighet av bruk og kvantum brukt hver gang. Det er stor variasjon i mengden heroin som brukes, både innenfor gruppen av problembrukere, men ikke minst mellom gruppene av problem-, sporadiske og eksperimentbrukere. Våre beregninger tyder på at problembrukere som injiserer har et årsforbruk på ca 160 gram, heroinrøykerne ca 118 gram, mens de som både røyker og injiserer i snitt bruker ca 140 gram årlig. De sporadiske heroinbrukerne antas å bruke heroin 2 ganger sirus r apport n r. 8/2009 8 i måneden, noe som gir et årsforbruk på 6,6 gram. Aller minst bidrar naturlig nok eksperimentbrukerne til totalforbruket. Vi antar at de som eksperimenterer un prøver heroin 2 ganger i snitt slik at hver av dem inntar 0,3 gram pr. år. I 2006 ble mengde heroin brukt anslått til om lag 1445 kilo i Norge. 2006 er det • siste året vi har godt datagrunnlag for å beregne antall problembrukere. Estimatet for 2006 antas imidlertid også å kunne gjelde for 2007 og 2008. Mengden på 1445 kilo er en reduksjon fra årene 2000 – 2002 da det estimerte anslaget var i overkant av 2000 kilo. Nedgangen skyldes i all hovedsak en reduksjon i antall problembrukere. I følge våre beregninger står problembrukerne for det meste av heroinkonsumet • her i landet. Endrer vi eksempelvis antall sporadiske brukere, eller heroinmengde de antas å bruke, med 20 prosent, endres totalmengden bare med pluss/minus fem kilo (1440 – 1450 kilo). Endres antall eller mengde tilsvarende for eksperimentbrukerne, blir virkningen minimal. En 20 prosents endring i antall problembrukere vil derimot endre estimert forbrukstall med 15 – 17 prosent (1205 – 1665 kilo), og endret forbruk vil endre beregnet årsforbruk 16 – 20 prosent (1160 – 1730 kilo). For årene 2000 – 2008 finner vi at politi og tollvesenets samlete beslag utgjør i • gjennomsnitt fire prosent av totaleforbruket av heroin i Norge pr. år. Tollvesenets beslag utgjør i gjennomsnitt to prosent. Den høyeste beslagsandelen oppnådde Tollvesenet i 2006 da de beslagla seks prosent av estimert forbruk, den laveste andelen kom i 2007 da under én prosent av forbruket ble beslaglag

Each year between 2000 and 2008, 61 kilos of heroin were seized in Norway on average. In terms of the number of seizures, the customs authorities took a mere 2 per cent, but in terms of quantities seized, they took about 55 per cent. To estimate how much heroin is consumed in Norway, we estimated the number of persons using heroin in the course of a year and multiplied that number by an estimate of the amount consumed. We adopted as a working assumption a threefold division of heroin users: experimental users; occasional users; and problem users. We subdivided the latter group by route of administration: administration route is considered to impact the amount of heroin taken. We estimated the annual quantities taken by users who only inject, users who only smoke the drug and users who do both. Because of insufficient data subdivision of occasional and experimental users by route of administration proved unfeasible. We used a multiplier method to estimate the number of problem users injecting • heroin. The method uses the annual number of drug-related deaths, an estimate of mortality in the group, and the percentage of all causes of death comprised by overdose deaths. We were then able to calculate how many heroin injecting users there would have to be for that number of recorded drug-related deaths to be valid. The numbers of heroin users who ingest only by smoking or by smoking and injecting were estimated as a percentage of this figure. Estimates of the numbers of experimental and occasional users respectively were made on the basis of survey data. Dosage was mainly estimated from information on heroin users obtained by • special surveys, including frequency of use and dosage on each occasion. There is wide variation in the quantities taken, both within the group of problem users and, not least, between problem, occasional and experimental users. Our estimates suggest that injecting problem users consume annually about 160 grams, heroin smokers about 118 grams, while combined smokers and injectors consume an annual average of 140 grams. We assume that the occasional users take heroin twice per month, giving an annual consumption rate of 6.6 grams. heroinforbruk og heroinbeslag i norge 61 The smallest share of overall consumption is, naturally enough, down to the experimental users, whom we assume try heroin on average twice, resulting in 0.3 grams for each of them. In 2006, the amount of heroin consumed in Norway was estimated to be around • 1,445 kg. 2006 is the last year for which we have reliable data for calculating the number of problem users. It shows a drop from the years 2000–2002, when the estimated figure exceeded 2,000 kg. The main cause of the reduction was a fall in the number of problem users. According to our calculations, problem users are the principal consumers of • heroin in Norway. If we change the number of occasional users, for instance, or estimated dosage by 20 per cent, the total quantity changes only by plus/minus 5 kg (1,440–1,450 kg). If we change the number of experimental users or the amount used by them, the effect is minimal. But a 20 per cent change in the number of problem users changes the estimated consumption figures by 15–17 per cent (1,205–1,730 kg), and changing annual consumption figures changes the estimated figure by 16–20 per cent (1,160–1,730 kg). For the years 2000–2008, seizures made by the police and customs authorities • amounted, we found, on average to 4 per cent of the total amount of heroin consumed in Norway. Overall average seized by the customs was 2 percent. In per cent of estimated overall consumption, seizures by the customs authorities in 2006 came out on top at 6 per cent, with the lowest rate in the following year, 2007, when less than 1 per cent of the total amount consumed was take