dc.description.abstract | I
perioden
2000
–
2008
ble
det
i
gjennomsnitt
beslaglagt
61
kilo
heroin
i
Norge
pr. år. Politiet foretok 98 prosent av beslagene. Tollvesenet foretok dermed bare
rundt 2 prosent av antall beslag, men sto for omtrent 55 prosent av beslaglagt
mengde.
For å beregne heroinforbruket i Norge har vi estimert antall personer som har
•
brukt heroin i løpet av ett år og multiplisert dette med estimat for forbrukt
mengde. Vi har tatt som utgangspunkt at heroinbrukere består av 3 grupper;
eksperimentbrukere, sporadiske brukere og problembrukere. For gruppen av
problembrukere har vi videre skilt mellom ulike inntaksmåter av heroin, da
dette antas å ha betydning for mengden heroin som brukes. Vi har estimert
årsforbruk blant problembrukere for de som kun injiserer stoffet, de som kun
røyker det og for de som både røyker og injiserer. For sporadiske og
eksperimentbrukere har vi, som følge av dårlig datagrunnlag, ikke kunnet skille
mellom inntaksmåte.
Det er benyttet en multiplikatormetode for å beregne antall problembrukere
•
som injiserer heroin. Den tar utgangspunkt i det årlige antall narkotikadødsfall,
anslag for dødeligheten i gruppa og andelen overdosedødsfall blant alle
dødsårsaker. Man kan så beregne hvor mange sprøytemisbrukere som må finnes
for å få det antall narkotikadødsfall som er registrert. Antallet som bare røyker
eller som både røykere og injiserer, er beregnet som en andel av dette antallet.
Antall eksperimentbrukere og antall sporadiske brukere er beregnet med
utgangspunkt i survey-undersøkelser.
Mengde heroin brukt er hovedsakelig beregnet med utgangspunkt i ulike
•
spesialundersøkelser blant heroinbrukere som gir informasjon om hyppighet av
bruk og kvantum brukt hver gang. Det er stor variasjon i mengden heroin som
brukes, både innenfor gruppen av problembrukere, men ikke minst mellom
gruppene av problem-, sporadiske og eksperimentbrukere. Våre beregninger
tyder på at problembrukere som injiserer har et årsforbruk på ca 160 gram,
heroinrøykerne ca 118 gram, mens de som både røyker og injiserer i snitt bruker
ca 140 gram årlig. De sporadiske heroinbrukerne antas å bruke heroin 2 ganger
sirus
r
apport
n
r. 8/2009
8
i måneden, noe som gir et årsforbruk på 6,6 gram. Aller minst bidrar naturlig
nok eksperimentbrukerne til totalforbruket. Vi antar at de som eksperimenterer un prøver heroin 2 ganger i snitt slik at hver av dem inntar 0,3 gram pr. år.
I 2006 ble mengde heroin brukt anslått til om lag 1445 kilo i Norge. 2006 er det
•
siste året vi har godt datagrunnlag for å beregne antall problembrukere.
Estimatet for 2006 antas imidlertid også å kunne gjelde for 2007 og 2008.
Mengden på 1445 kilo er en reduksjon fra årene 2000
–
2002 da det estimerte
anslaget var i overkant av 2000 kilo. Nedgangen skyldes i all hovedsak en
reduksjon i antall problembrukere.
I følge våre beregninger står problembrukerne for det meste av heroinkonsumet
•
her i landet. Endrer vi eksempelvis antall sporadiske brukere, eller heroinmengde
de antas å bruke, med 20 prosent, endres totalmengden bare med pluss/minus
fem kilo (1440
–
1450 kilo). Endres antall eller mengde tilsvarende for
eksperimentbrukerne, blir virkningen minimal. En 20 prosents endring i antall
problembrukere vil derimot endre estimert forbrukstall med 15
–
17 prosent
(1205
–
1665 kilo), og endret forbruk vil endre beregnet årsforbruk 16
–
20
prosent (1160
–
1730 kilo).
For årene 2000
–
2008 finner vi at politi og tollvesenets samlete beslag utgjør i
•
gjennomsnitt fire prosent av totaleforbruket av heroin i Norge pr. år. Tollvesenets
beslag utgjør i gjennomsnitt to prosent. Den høyeste beslagsandelen oppnådde
Tollvesenet i 2006 da de beslagla seks prosent av estimert forbruk, den laveste
andelen kom i 2007 da under én prosent av forbruket ble beslaglag | |
dc.description.abstract | Each
year
between
2000
and
2008,
61
kilos
of
heroin
were
seized
in
Norway
on
average. In terms of the number of seizures, the customs authorities took a mere
2 per cent, but in terms of quantities seized, they took about 55 per cent. To
estimate how much heroin is consumed in Norway, we estimated the number of
persons using heroin in the course of a year and multiplied that number by an
estimate of the amount consumed. We adopted as a working assumption a
threefold division of heroin users: experimental users; occasional users; and
problem users. We subdivided the latter group by route of administration:
administration route is considered to impact the amount of heroin taken. We
estimated the annual quantities taken by users who only inject, users who only
smoke the drug and users who do both. Because of insufficient data subdivision
of occasional and experimental users by route of administration proved
unfeasible.
We used a multiplier method to estimate the number of problem users injecting
•
heroin. The method uses the annual number of drug-related deaths, an estimate
of mortality in the group, and the percentage of all causes of death comprised
by overdose deaths. We were then able to calculate how many heroin injecting
users there would have to be for that number of recorded drug-related deaths to
be valid. The numbers of heroin users who ingest only by smoking or by
smoking and injecting were estimated as a percentage of this figure. Estimates
of the numbers of experimental and occasional users respectively were made on
the basis of survey data.
Dosage was mainly estimated from information on heroin users obtained by
•
special surveys, including frequency of use and dosage on each occasion. There
is wide variation in the quantities taken, both within the group of problem users
and, not least, between problem, occasional and experimental users. Our
estimates suggest that injecting problem users consume annually about 160
grams, heroin smokers about 118 grams, while combined smokers and injectors
consume an annual average of 140 grams. We assume that the occasional users
take heroin twice per month, giving an annual consumption rate of 6.6 grams.
heroinforbruk og heroinbeslag i norge
61
The smallest share of overall consumption is, naturally enough, down to the
experimental users, whom we assume try heroin on average twice, resulting in
0.3 grams for each of them.
In 2006, the amount of heroin consumed in Norway was estimated to be around
•
1,445 kg. 2006 is the last year for which we have reliable data for calculating the
number of problem users. It shows a drop from the years 2000–2002, when the
estimated figure exceeded 2,000 kg. The main cause of the reduction was a fall
in the number of problem users.
According to our calculations, problem users are the principal consumers of
•
heroin in Norway. If we change the number of occasional users, for instance, or
estimated dosage by 20 per cent, the total quantity changes only by plus/minus
5 kg (1,440–1,450 kg). If we change the number of experimental users or the
amount used by them, the effect is minimal. But a 20 per cent change in the
number of problem users changes the estimated consumption figures by 15–17
per cent (1,205–1,730 kg), and changing annual consumption figures changes
the estimated figure by 16–20 per cent (1,160–1,730 kg).
For the years 2000–2008, seizures made by the police and customs authorities
•
amounted, we found, on average to 4 per cent of the total amount of heroin
consumed in Norway. Overall average seized by the customs was 2 percent. In
per cent of estimated overall consumption, seizures by the customs authorities
in 2006 came out on top at 6 per cent, with the lowest rate in the following year,
2007, when less than 1 per cent of the total amount consumed was take | |